hits

Han blir Norges nye statsminister

Med nringslivet p laget.

Arbeiderpartiet kalles rnene i norsk politikk, fordi de fleste politiske reformene etter krigen, har Arbeiderpartiet sttt for.

Jonas Gahr Stre vil gi rnen strre vingespenn etter at han n overtar rneredet i Norges strste parti, et regjeringssugent parti.

Etter tte r med Jens Stoltenberg, var det norske folket lei, noe de ga klar beskjed om i valget i fjor.

At Jens finner seg noe annet gjre, er derfor ikke sjokkerende.

Erna gjr det lett for Jonas
Det som imidlertid er litt sjokkerende, i hvert fall for flere av Hyre og Frps velgere, er hvor lite de bl-bl har ftt utrettet i det snaue ret de har vrt med makten.

Erna & co har klart det kunststykket miste grepet om velgerne og er snart i mindretall p meningsmlingene igjen.

Lite har skjedd, selv om noen nok vil sette pris p at det blir lov bruke Segway og at det har blitt flere pningsdager p polet.

Rett skal vre rett. De har ogs fjernet arveavgiften, redusert formuesskatten bitte, bitte, bitte lite og bevilget noen ekstra milliarder kroner til vei. Og sikkert litt til.

Men fortsetter de som n, med en statsminister som nesten ikke sier noe, og en leveranse til sine velgere som ikke holder ml, gjr de det veldig enkelt for Jonas.

Men frst skal han vinne partiet. Om ikke det blir hoppe etter Wirkola, s er det ikke langt unna. Jens har vrt den ubestridte lederen i Arbeiderpartiet de siste 12 rene, etter at han danket sin argeste rival, Torbjrn Jagland, ut over sidelinjen.

Ikke siden Einar Gerhardsen har noen vrt s lenge sammenhengende statsminister som Jens. I hele tte r var han Norges ubestridte leder.

Hva er forskjellen p Jens og Jonas?
Og nesten alltid ved sin side, var Jonas. Jeg husker jeg var p en joggetur helgen etter valget i 2005 ved Sognsvann. Da traff jeg selvflgelig p Jens og Jonas som gikk tur og garantert diskuterte regjeringskabalen. Noen uker senere ble Jens statsminister og Jonas utenriksminister.

Jonas og Jens er veldig like. Begge kommer fra Oslo-Vest, begge er akademisk veldig skolerte, kunsten kommunisere kan de begge, klima er viktig for dem og de setter den konomiske politikken i sentrum.

Bortsett fra at Jonas arvet en god del millioner av kroner mer enn Jens, hva er forskjellen p de to?

Svaret er enkelt. Nesten ingenting. Jonas vil viderefre Jens sin politikk; st kurs, solid konomi, ikke bruke for mye av oljeformuen, klima, helse, kunnskap med mer.



Makro-Jens - Mikro-Jonas
Men det er en ting hvor jeg tror vi vil merke en forskjell. Nringslivet.

Jens gikk den sosialkonomiske skolen p Blinderen hvor han avla en av de beste eksamenene i historien. Det har preget hele hans politiske tenkning og frt til at han setter makrokonomi frst, dernest mikrokonomi.

Oppstod det en konflikt mellom mikrokonomiske hensyn og makro, ja, da vant alltid makro. Ikke en krone for mye mtte brukes, ellers kunne det vre fare for overopphetingen av konomien.

Med Jonas mener mange at dette blir annerledes.

Som en fremtredende konom sa til meg i forrige uke. Jonas, han har forsttt det. Det nytter ikke holde fagforeningene nede hvis du skal sprite opp konomien. Henry Ford doblet nesten lnnen over natten til sine arbeidere p gulvet. Hvorfor? Jo, blant annet fordi han ville at de skulle ha rd til kjpe bilene hans. Akkurat det har Jonas forsttt.

Jeg intervjuet Jonas denne uken i Det store intervjuet. Mye av intervjuet dreide seg om konomi, og ikke minst hvordan Norge skal f fres p fastlandskonomien.

LES HER: - Jeg er ingen gselver-sosialist

Stikkord her blir en aktiv nringspolitikk.

Jonas sa:

Det ligger i en aktiv politikk, at man er tilstede. Kunnskap, opplring og kompetanse i nringslivet, krever aktive myndigheter, for at vre produktive nringer fr pfyll av ndvendig kompetanse.

Det at vi har frafall av fagarbeidere, er et veldig alvorlig problem, et varsko. Det er drlig nringslivspolitikk. Hadde vi sett lignende frafall p medisin, s hadde det vrt sltt alarm.

Jonas er optimist og ser flere muligheter. Blant annet trekker han frem at det er en trend internasjonalt, at bedrifter flagger hjem produksjonen sin fra lavkostland, fordi produksjonen har blitt s avansert.

Jonas sa:

Den krever ikke bare billige arbeidstimer, men ogs avanserte arbeidstimer av fagfolk, som kan jobbe tett opp mot arkitekter, ingenirer og tilpasse hver enkelt etter skreddersm. Det er et vindu som kommer til st oppe kun en kort periode, og da m vi vre p hugget og utnytte det.

Jens sin skjulte formue p 45 millioner
Men han har et problem, som han br finne en lsning p. Formuesskatten. Er det noe nringslivet ikke forstr en dyt av, s er det den.

I forbindelse med valget i fjor hst intervjuet jeg investor ystein Stray Spetalen. Han illustrerte hvorfor han ikke trodde p at Jens eller det politiske flertallet, ville gjre noe med formuesskatten, er fordi hele gjengen sitter p skjulte millionformuer i form av fast eiendom og statspensjoner, som verdsettes veldig lavt i forbindelse med beregningen av formuesskatten.

LES HER: - Jens Stoltenberg har en skjult formue p 45 millioner kroner

Jonas er imidlertid fullt klar over at formuesskatten i dagens innretning ikke er perfekt.

Jonas sa:

Det fins gode argumenter for at dagens ordning har skjevheter. Men derfra si at vi tar bort hele skatten og slutter se p beskatning av formue, mener jeg er feil.

Problemet i mange land er at de aller, aller rikeste, betaler veldig lite skatt, i hvert fall i personlig skatt. Nr et smutthull tettes, dukker et nytt smutthull opp.

Dette har Jonas tenkt gjre noe med. Han har blant annet trykket venstresidens nye konomiske guru, den franske konomen Thomas Piketty, til sitt bryst.

Piketty mener at verdens aller rikeste bare blir rikere, mens de fattige blir enda fattigere og at det skyldes blant annet mten man beskatter de rike p, eller rettere sagt, ikke beskatter dem.

For lse dette foreslr Piketty 15 prosent skatt p kapital og 80 prosent skatt p hye inntekter. Han vil ogs samordne et likt skatteniv over landegrensene, slik at man reduserer de rikes mulighet til kunne skatte planlegge over landegrensene.

Alt dette fascinerer Jonas og er noe han vil jobbe for, blant annet gjennom OECD.

Jonas sa:

Pikettys forslag om at man br ha en global enighet om formuesbeskatning, er riktig tenkt, men veldig langt frem. Tanken, at vi fr ordninger som hindrer smutthull og som hindrer enormt mye energi p tilpasse seg for unndra beskatning, det er jeg for.

Formuesskatten vil ikke forsvinne med Jonas, men at den vil se annerledes ut, er jeg helt sikker p. Hvis ikke, vil han raskt tape nringslivet og makten.

Jeg tror at nringslivet vil gi Jonas en sjanse for bevise at han er nringslivets mann, slik en av hans lremestere, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, var det for rundt 25 r siden.

Jonas blir vr nye statsminister i 2017.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar